Ta seg til rette på en annen manns eiendom

Det er ikke uvanlig at naboer krangler om et eller annet, og det blir garantert bråk om naboen eller noen andre tar seg til rette på din eiendom. Det er flere som opplever at naboen bruker eiendommen deres, bygger på den eller feller trær. I slike tilfeller kan du ha rett på erstatning.

Naboloven passer på

Naboer kan være uenige om mye, men naboloven fastslår at det ikke er lov å ta seg til rette på en annen manns eiendom sånn uten videre. I nabolovens hovedparagraf, § 2 fremkommer det at “Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom.”

Det regnes altså som et grovt inngrep om noen tar seg til rette på din eiendom. Mange har brukt mye penger og tid på eiendommen sin, og hvis naboen forsyner seg av eiendommen vil mange oppleve å miste store verdier. Opplever du at naboen din eller andre gjør dette hos deg, er det viktig at du tar grep.

I denne artikkelen skal vi forklare deg alt du trenger å vite hvis noen tar seg til rette på din eiendom. Vi går gjennom klageprosessen, og hva du har krav på.

Rettsområde

Det er naboloven som regulerer forholdet mellom naboer, og det er den som gjør seg aktuell om du opplever at noen andre tar seg til rette hos deg. Loven fastsetter hva som er og ikke er lov. Den sier også noe om hvilke konsekvenser ulovlige handlinger har. Naboloven er kjennetegnet av at den gir rom for skjønnsmessige vurderinger. Dette innebærer at den i mindre grad enn andre lover gir konkrete holdepunkter, men legger opp til at det skal gjøres helhetlige vurderinger av hver enkelt situasjon.

Naboloven er en ganske kort lov som kun inneholder 24 paragrafer. Fordelen er at dette gjør at den ikke er så omfattende og vanskelig å sette seg inn i. For de aller fleste vil lovens paragraf 2 være den mest aktuelle. Det er denne som går i dybden på hvilke handlinger som er innenfor lovens rammer, og hvilke som ikke er det.

Paragrafen fastslår at man ikke skal gjøre noe som er til skade eller vesentlig stor ulempe for naboen. Hva som regnes som vesentlig skade eller ulempe er det opp til retten å vurdere, men om noen tar av eiendommen din er dette som sagt å anse som en vesentlig stor ulempe.

Vi skal gå litt nærmere innpå hva naboloven mener med skade og ulempe:

• Skade – Er materielle ødeleggelser på din eiendom som skyldes forhold på naboeiendommen. Du kan for eksempel oppleve ødeleggelser om naboen driver med sprengningsarbeid på egen tomt. Hvis naboen har et råttent tre han eller hun ikke fjerner, og det faller på huset ditt er dette også å regnes som skade. Personskader er også inkludert.
•  Ulempe – Er negative og uønskete forhold som ikke direkte fører til skader, men som likevel er plagsomme. Dette kan være forhold i form av høye lyder, estetiske forhold, vond lukt, eller lignende som er til sjenanse for deg.

Når naboen bygger – hva regnes som byggverk?

En vanlig måte å ta seg til rette på, er at naboen setter opp byggverk som beslaglegger deler av eiendommen din. Når kan du egentlig klage på naboens byggverk? Det er paragraf 11 i naboloven som har bestemmelser rundt dette, og denne paragrafen slår fast at byggverk heller ikke skal reises tett inntil tomtegrensen. Paragrafen lyder som følger:

“Hus eller anna byggverk som ulovleg står såleis at noko av det er inne på granneeigedom, har grannen krav på vert bortteke eller retta opp. I tilfelle då dette kom til å valda så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, og det ikkje er noko nemnande å leggja eigaren av byggverket til last, kan det gjerast unnatak frå rettingsskyldnaden mot at grannen får vederlag som ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa”

Naboloven nevner både hus og byggverk, og dette kan være litt forvirrende. Alle vet hva hus er, men hva ligger egentlig i begrepet byggverk? Byggverk kan omfatte veldig mye, inkludert stolper og rør. Fordelen med dette er at du kan klage på det meste som blir til ulempe for deg.

Hva blir konsekvensene av ulovlig bygg?

Hvis naboen har reist opp hus eller andre byggverk på eiendommen din eller tett på eiendommen, er hovedregelen at det skal rives, fjernes eller rettes på. Ingen regel uten unntak, og i slike situasjoner blir det alltid gjort konkrete vurderinger og det er spesielt tre faktorer som blir tatt i betraktning:

• Kostnaden knyttet til å rive, fjerne eller rette byggverket veies opp mot din ulempe ved at byggverket blir stående mot at du får erstatning. Erstatningen er ment å dekke den verdien du mister ved at tomten blir mindre.
• Har naboen ført opp bygget i god tro, eller var det gjort med overlegg? Det er verre om det er blitt gjort med overlegg enn i god tro.
• Har du forholdt deg passiv til byggingen til tross for at du vet at deler av eiendommen din blir borte? Dette gjelder også i tilfeller hvor du ikke var klar over det, men burde vært klar over det. I slike situasjoner bør du kunne vise til at du har forsøkt å føre en dialog med naboen.

I de fleste situasjoner hvor rivekostnadene blir små, vil som oftest hovedregelen gjøre seg gjeldende. Det er først i situasjoner hvor rivekostnadene blir svært høye, at det kan oppstå mer konflikter. Som regel vil en slik situasjon ofte løse seg med en erstatning, men unntaket er ikke alltid å foretrekke ettersom du som skadelidende må leve med skaden som er gjort på eiendommen.

Hvor stor blir erstatningen?

Blir det bestemt at du skal få en erstatning for skaden som er gjort, vil spørsmålet være hvor stor erstatning du kan få. Størrelsen på erstatningen bestemmes av flere vurderinger som bygger på ulike faktorer.

Erstatningen må ikke være lavere enn fordelen utbygger får av oppføringen av byggverket. Det vil si at naboen som har tatt seg til rette på eiendommen din, ikke skal sitte med langt større fordeler enn du som ble den skadelidende part. På en eller annen måte skal det rettes opp i det overtrampet som har skjedd.

Prosessen starter med at man regner ut hvilken fordel naboen har, og det finnes flere modeller man kan bruke til dette. Man kan, for eksempel, se på verdiøkningen til naboen eller verdireduksjonen til den skadelidende. Det går også an å se på markedsverdien til arealet som ble rammet av utbyggingen.

Å regne ut erstatningen, kan bli en krevende prosess for alle som er involvert. Det kan oppstå mange konflikter, spesielt om erstatningssummen kan bli på mange tusen kroner. Beløpet det er snakk om kan fort komme opp i 100 000 kroner om ikke mer, og det betyr at begge parter vil være sterkt økonomisk berørt.

Å hyre inn en advokat

I slike situasjoner, kan det være lurt å hyre inn en advokat. En advokat som har god kjennskap til naboloven, kan hjelpe deg med å navigere, finne løsningen, skrive inn klager, bestemme erstatningssum og hjelpe til med å dempe konflikter.

Noen siste tips

Hvis du synes naboen bruker deler av eiendommen din, eller du reagerer på at byggeprosessen nærmer seg din grense eller overstiger den, er det viktig at du sier ifra. Gjør dette gjerne også skriftlig, slik at du kan dokumentere hele prosessen hvis det skulle bli en konflikt.

I nabolovens paragraf 9 står det at:

“Når skadelidaren etter god granneskikk burde sagt frå tidlegare, kan skadebotkravet falla bort eller skadebota setjast ned.“

Dette betyr rett og slett at du kan miste retten til erstatning om du ikke har gjort noen forsøk på å kommunisere med naboen.

Ofte stilte spørsmål om å ta seg til rette på annen manns eiendom

Under følger noen svar på ofte stilte spørsmål om dette temaet.

Når kan man kreve at naboen fjerner et tre?

Du kan kreve at naboen feller et tre om det er til vesentlig ulempe eller til fare for deg. Det er likevel viktig at du prater med naboen, og løser alt det som må løses. Du kan ikke bare begynne å hogge ned treet.

Er det lov til å gi inn på andres eiendommer?

Nei, ifølge straffeloven har du ikke lov til å gå inn på områder som ikke er fritt tilgjengelig. Dette gjelder de aller fleste hus og hager. Generelt skal man ikke ta seg til rette på andres eiendommer uten tillatelse.

Kan naboen nekte gjerde?

Du har lov til å sette opp et gjerde mot naboen, så lenge det ikke er til unødvendig hinder for naboen. Gjerdet bør heller ikke ta deler av naboens eiendom. Ofte kan det lønne seg å bli enig med naboen, spesielt hvis begge kan ha nytte av et gjerde.